Kan du trene hjernen? Dette viser forskningen faktisk
Hjernen din endrer seg når du øver, men først og fremst på måter som er knyttet til det du faktisk øver på. Hjernetreningsspill gjør deg gjerne bedre i nettopp disse spillene. Det finnes begrenset dokumentasjon på at fremgangen overføres til tenkning i hverdagen. En vekstmentalitet er nyttig her, ikke som et løfte om ubegrenset forbedring, men som en vane med å møte vanskeligheter med innsats, bedre strategier og tilbakemeldinger.
To måter å møte en vanskelig oppgave på
En vanskelig oppgave deler seg i to veier. Med en fastlåst mentalitet tolkes vanskeligheter som mangel på evner, noe som fører til at du unngår oppgaven, gir opp og overser tilbakemeldinger. Med en vekstmentalitet tolkes vanskeligheter som et signal om å justere kursen, noe som fører til mer innsats, en ny strategi og at du ber om tilbakemelding.
Illustrerende modell, ikke målte data.
Ja, hjernen endrer seg med erfaring
Nevroplastisitet er hjernens evne til å endre struktur og funksjon som følge av erfaring. To kjente studier brukes ofte for å illustrere dette. Maguire og kolleger (2000) fant forskjeller i hippocampus, et område involvert i romlig hukommelse, hos taxisjåfører i London som hadde lært byens komplekse gatenett. Draganski og kolleger (2004) fant at voksne som lærte å sjonglere, viste midlertidige endringer i grå substans i områder knyttet til visuell bevegelse. Endringene avtok igjen da deltakerne sluttet å øve.
Begge studiene er små, og ingen av dem viser at all slags øving forbedrer hjernen generelt. Det de viser, er at den voksne hjernen ikke er uforanderlig: Vedvarende, spesifikk øving setter målbare spor.
Vil du lese mer om plastisitet og oppfatninger om læring, kan du se partnerartikkelen vår om nevroplastisitet og vekstmentalitet.
Hva hjernetreningsapper kan og ikke kan gjøre
Kommersielle hjernetreningsprogrammer gir ofte inntrykk av at noen minutters spill hver dag vil gjøre deg skarpere generelt. I 2016 publiserte Simons og kolleger en omfattende gjennomgang av forskningen som hjernetreningsselskapene viste til. De fant solid dokumentasjon på at trening forbedrer prestasjonene på oppgavene man trener på, mindre dokumentasjon på forbedring i nært beslektede oppgaver og lite dokumentasjon på bedre kognitive prestasjoner i hverdagen.
Forskere kaller dette overføringsproblemet. Blir du raskere i et hukommelsesspill, blir du først og fremst raskere i det spillet. Det gjør deg ikke automatisk bedre til å lese en lærebok, løse en matematikkoppgave eller huske navn på jobben.
Det betyr ikke at spill er verdiløse. De kan være morsomme og engasjerende. Men vil du bli bedre til noe bestemt, er det vanligvis mer målrettet å øve på akkurat det.
Virale IQ-tester og hjerneutfordringer
Sosiale medier er fulle av raske «IQ-tester», gåter med budskapet «bare genier klarer dette» og hjerneutfordringer. De kan være underholdende, men de er ikke validerte måleverktøy. Måten de presenteres på, fremmer ofte en fastlåst mentalitet: Enten er du smart nok til å se svaret med én gang, eller så er du det ikke.
En gåte du ikke klarer å løse på ti sekunder, sier svært lite om intelligensen din. Kanskje har du ikke sett denne typen gåte før, kanskje leste du på en liten skjerm mens du var distrahert, eller kanskje gåten var laget for å villede. Med litt øving blir de fleste mye bedre på en bestemt type gåte, akkurat som forskningen på overføring skulle tilsi.
Siden vår om sosiale medier, sammenligning med andre og tankesett ser nærmere på hvordan innholdet i strømmene får andres ferdigheter til å se uanstrengte ut.
Hvor vekstmentalitet passer inn
Vekstmentalitet, slik Carol Dweck beskriver det, handler om oppfatninger: om du ser intelligens og talent som noe du kan utvikle. Det er ikke en påstand om at alle kan bli hva som helst med nok viljestyrke, og det er ikke det samme som hjernetrening.
Diagrammet over illustrerer kjernen i dette. Når en oppgave blir vanskelig, vil en tolkning preget av fastlåst mentalitet («Jeg er ikke smart nok») gjerne føre til at du unngår oppgaven, skjuler feil og overser tilbakemeldinger. En tolkning preget av vekstmentalitet («Jeg trenger en annen fremgangsmåte») vil gjerne føre til innsats, endret strategi og at du søker tilbakemeldinger. Innsats alene er ikke nok: Det hjelper sjelden å gjenta en lite effektiv strategi med enda større kraft.
Det finnes dokumenterte effekter av tiltak som fremmer vekstmentalitet, men de er beskjedne. Metaanalysene til Sisk og kolleger (2018) fant små gjennomsnittseffekter på prestasjoner, og den nasjonale studien til Yeager og kolleger (2019) fant fordeler hovedsakelig for elever med svakere skoleprestasjoner, avhengig av skolekonteksten. Dette er et mer forsiktig budskap enn mange populære fremstillinger gir inntrykk av. Siden vår om kritikk og begrensninger går gjennom debatten.
Ikke glem det grunnleggende
Før du bruker tid på apper, er det verdt å huske på forholdene som i utgangspunktet gjør læring mulig. Søvn er ett av dem: Partnernettstedet vårt forklarer hvordan søvn påvirker oppmerksomhet, hukommelse og tenkning, og vår egen artikkel om søvn og vekstmentalitet ser på samspillet mellom hvile og synet på evner.
Praktiske tips du kan prøve
• Øv på selve ferdigheten du vil forbedre, på en måte som ligner på hvordan du skal bruke den.
• Når du står fast, endrer du noe konkret: Del oppgaven i mindre trinn, bruk et eksempel eller prøv en annen metode.
• Be om konkrete tilbakemeldinger og bruk dem i neste forsøk.
• Bytt ut merkelapper som «Jeg er ikke et mattemenneske» med en beskrivelse av det du ennå ikke får til.
• Se på IQ-utfordringer på nettet som underholdning, ikke som informasjon om hvem du er.
Vanlige spørsmål
Gjør hjernetreningsapper deg smartere? De gjør deg pålitelig bedre på oppgavene du trener på. En stor forskningsgjennomgang fant lite dokumentasjon på at fremgangen overføres til tenkning i hverdagen eller generell intelligens.
Hva er nevroplastisitet? Det er hjernens evne til å endre seg med erfaring. Studier av taxisjåfører og personer som lærer å sjonglere, viser at spesifikk, vedvarende øving kan være forbundet med målbare endringer i hjernen.
Er vekstmentalitet det samme som å tro at alle kan bli genier? Nei. En vekstmentalitet innebærer å tro at evner kan utvikles gjennom innsats, gode strategier og støtte. Det benekter ikke at mennesker er forskjellige, eller at forbedring tar tid.
Hvordan ser du på dine egne evner?
Den gratis Mindset Test har 16 påstander og viser hvor synet ditt på intelligens og talent ligger på et spekter fra fastlåst mentalitet til vekstmentalitet. Det er et refleksjonsverktøy, ikke en IQ-test, og tar bare noen få minutter.
Kilder
Draganski, B., Gaser, C., Busch, V., Schuierer, G., Bogdahn, U., & May, A. (2004). Changes in grey matter induced by training. Nature, 427, 311–312. doi:10.1038/427311a
Dweck, C. S. (2006). Mindset: The New Psychology of Success. Random House.
Maguire, E. A., Gadian, D. G., Johnsrude, I. S., Good, C. D., Ashburner, J., Frackowiak, R. S. J., & Frith, C. D. (2000). Navigation-related structural change in the hippocampi of taxi drivers. Proceedings of the National Academy of Sciences, 97(8), 4398–4403. doi:10.1073/pnas.070039597
Simons, D. J., Boot, W. R., Charness, N., Gathercole, S. E., Chabris, C. F., Hambrick, D. Z., & Stine-Morrow, E. A. L. (2016). Do "brain-training" programs work? Psychological Science in the Public Interest, 17(3), 103–186. doi:10.1177/1529100616661983
Sisk, V. F., Burgoyne, A. P., Sun, J., Butler, J. L., & Macnamara, B. N. (2018). To what extent and under which circumstances are growth mind-sets important to academic achievement? Two meta-analyses. Psychological Science, 29(4), 549–571. doi:10.1177/0956797617739704
Yeager, D. S., et al. (2019). A national experiment reveals where a growth mindset improves achievement. Nature, 573, 364–369. doi:10.1038/s41586-019-1466-y
En del av serien vår om tankesett, hjerne og søvn
Mindset Test er ett av tre gratis nettsteder fra samme team. Hvert av dem ser på læring fra en ny vinkel.